En slik bror

En venn av meg, som heter Paul, fikk en bil i julepre sang av sin bror.

Da Paul noen dager etter jul kom ut fra kontoret, var det en liten gutt som gikk rundt den blanke bilen og beundret den. «Er det din bil?» spurte han.

Paul nikket. «Jeg fikk den i julegave av min bror.> Gutten ble forundret:
«Mener du at din bror ga deg der og at den ikke kostet deg noe? For en bror du har...> Gutten tvilte på om han snakket sant.

Paul skjønte hvordan gutten ville fortsette. Han vill« ønske at han hadde en slik bror.
Men det den lille gutter sa, forundret Paul.

«En slik bror,» sa gutten, «skulle jeg ønske at jeg selv kunne være.»

Paul kilcket forundret på han og spurte om han vill« være med på en liten kjøretur.

«Ja, gjerne!»

Etter en kort tur så gutten på meg med tindrende øyne: «Kunne du tenke deg å kjøre hjem til meg?»

Paul smilte. Han trodde han visste hva den lille gutter ville. Han ville vise naboene sine at han ble kjørt hjem en slik flott bil.
Men Paul tok feil nok engang. «Kan di stoppe der ved trappen?» spurte gutten.

Han løp opp og inn døren. Etter en liten stund hørt« Paul han komme tilbake. Men denne gangen gikk de ikke så fort. Han bar på lillebroren sin som var handikappet. Han satte ham ned på nederste trappetrinnet, holdt godt rundt ham, pekte på bilen og sa:

«Der er den, Buddy, akkurat som jeg sa da vi var oppe i stuen. Han har fått den i julegave av sin bror og den har ikke kostet ham ett eneste øre.
En dag skal jeg gi deg en slik en. Da kan du bli med å se de fine juleutstillingene i butikkvinduene som jeg har fortalt deg om.»

Paul gikk ut av bilen og løftet gutten opp i forsetet. Med lysende øyne satte broren seg ved siden av. De kjørte avgårde på en av de fineste bilturene Paul har vært med på.

Den julen lærte Paul hva Jesus mente da han sa: «Det er saligere å gi...»

Dan Clark