Hold ønskene dine for deg selv !
Det finnes krabber som det ikke er mulig å fange, de er raske og smarte nok til å slippe unna enhver krabbefelle. Likevel blir det fanget tusenvis av disse krabbene hver dag, fordi de besitter en spesiell egenskap som mennesker også har.
Krabbefellene består av et nettingbur med et hull øverst. Krabbemat plasseres i buret, og buret senkes i vannet. En krabbe kommer forbi, klatrer ned i buret og begynner å spise av maten.
En annen krabbe følger etter. Så kommer en tredje. Det er krabbenes lykkedag.
Nam….nam.. Til slutt er alt maten i buret borte.
Krabbene kunne nå lett ha klatret opp langs siden av buret og ut gjennom hullet, men de gjør det ikke. De blir der hvor de er. Andre krabber kommer ned i buret og ender opp med dem,
lenge etter at krabbe maten er borte. Til slutt er buret fullt.
Skulle en av krabbene innse at det ikke er noen grunn til å bli i buret lenger og forsøke å komme seg ut, vil de andre krabbene gå sammen om å stoppe ham. De vil dra ham ned fra siden av buret.
Hvis han ikke gir seg, vil de rive av ham klørne. Hvis han likevel ikke gir seg, vil de drepe ham.
Flertallets makt sørger for at krabbene holder seg i buret. Buret blir trukket opp, og det er klart for middag på brygga.
Hovedforskjellen mellom disse krabbene og oss mennesker er at krabbene lever i vann og vi lever på land.
Alle vi som har en drøm og som ønsker å praktisere drømmen opplever stadig at vi befinner oss i denne fella sammen med andre.
De menneskelige krabbene bruker som regel ikke fysisk makt - selv om de selvsagt kan gjøre det.
De trenger ikke bruke makt. De har mer effektive metoder, som latterliggjøring, sarkasmer, ydmykelse, erting og løgner.
Takle disse menneskelige krabbene
Disse menneskene takles best slik Jonathan Joffrey Crab taklet sin klan. Jonathan, som visste hvor farlig det var å forsøke å komme seg ut av buret, sa: «Hei! Dette var morsomt! Så mange krabber det er her! Jeg skal gå og hente noen flere!» Så krabbet han ut av buret til friheten.
Ellers late som du er en god lytter og høre på at de beskriver parametrene for sin egen komfortsone dermed takke dem for rådene dem har gitt deg, slik at dem føler at dem har klart å overtale deg,
det vil gi disse menneske en selvgod følelse dermed vil dem ikke plage deg mer. Når tiden er inne er det bare å krype deg ut av buret.
Det lønner seg å hold målene dine unna disse menneskelige krabbene
Folk liker ikke å se at andre virkeliggjør drømmene sine. Det minner dem bare om hvor langt de er fra å realisere sine egne. Når de prøver å snakke deg fra dine drømmer, snakker de i virkeligheten seg selv tilbake til sin egen komfortsone. Dette gjør de ved å fortelle deg alle de løgnene de har fortalt seg selv opp gjennom årene. (Du kommer ikke til å klare det, markede er for tøft for deg, du er ikke sterk nok, du har ikke nok talenter, du har ikke erfaring osv…) Hvis du ikke fester samme litt til dem som de gjør, bør du imidlertid være forberedt på den store kritikken.
Men hvorfor skal du bry deg om å fortelle andre om din drøm? Betrakt den som et sårbart frøkorn. Det er lite nå og trenger all den beskyttelse og næring det kan få. Etter hvert vil det vokse seg større og sterkere, slik at det kan stå imot knivstikk, piler, skudd og andre former for vandalisme fra uvitende mennesker. Men foreløpig bør du spare det for slike angrep.
Når du har nådd ditt mål, kan du fortelle andre om det. Selv om de fleste likevel vil si:
«Jeg tror det ikke. Det kan ikke være sant!» Når de ikke kan tro på virkeligheten, kan du jo selv tenke deg hvor vanskelig det ville vært for dem å tro på drømmen din.
Dette gjelder selvfølgelig ikke for nære venner, som alltid har trodd på deg og oppmuntret deg.
Hvis du likevel ikke er helt sikker på hvor mye du bør si, bør du først fortelle dem om en venn som har en lignende drøm. Hvis de da gir uttrykk for begeistring, kan du føle deg trygg. Rister de derimot på hodet og sier: «Så tåpelig», vil det bare være dumt å dele dine mål med dem.
Du kan få alt det du ønsker deg, bare du ønsker det sterkt nok. Du må ønske det med en indre glød som sprenger seg gjennom buden og slutter seg til den energien som skapte jorden. - Sheila Graham
