Livsfilosofi

Kroppen vår består av ulike cellegrupper. Vi har for eksempel muskelceller og nerveceller. En spesiell, komplisert gruppe celler er de som virker på immunsystemet,  det vil si de hvite blodlegemene. Noen vanlige hvite blodlegemer er lymfocyttene, granolocyttene og makrofagene. En av immuncellenes oppgaver er å patruljere rundt omkring i kroppen for å finne ut om det finnes noen fremmede, uønskede og skadelige stoffer (dette kalles antigen, som er en forkortelse for antyhody generator, fritt oversatt «stoff som setter i gang en forsvarsreaks jon»).

Det ville tatt for mye plass å gjøre rede for hvordan immunsystemet virker, men i korthet er det som følger: Immunforsvaret er et svært stort organ, med et nesten like stort antall celler som nervesystemet. De største konsentrasjonene av immunceller finnes i beinmargen, milten, lymfeknutene, brisselen og mandlene (de såkalte lymfoide organer), men et stort antall finnes også for eksempel i tarmslimhinnen. Det finnes ulike typer celler, som har mange ulike funksjoner og formål. Dette gjør det hele svært komplisert. Når forskerne vil studere hvordan immuncellene påvirkes, snakker de om ulike egenskaper eller ulike mål på immunforsvaret. For eksempel er lymfocyttenes evne til å øke sitt antall gjennom deling et slikt mål, et annet er evnen til å drepe svulstceller i et prøverør. Ved ytre påvirkning, for eksempel ved en stressituasjon, kan noen mål forbedres mens andre påvirkes i negativ retning.

Immuncellene sirkulerer hele tiden i lymfesystemet, som er et eget karsystem i kroppen. Hvis en celle har plukket opp et antigen, kan den ta dette funnet med seg til en lymfeknute og vise det til andre immunceller. Dersom antigenet stemmer overens med noe de andre cellene kan ta seg av, blir de aktive og øker sitt antall med lynets hastighet til en enorm forsvarshær. En eneste celle kan bli til millioner i løpet av en uke!

Et godt sosialt nettverk styrker immunforsvaret

Immunsystemet styrkes eller svekkes, alt etter hva vi utsetter oss selv for. Det finnes mye som tyder på at et godt sosialt nettverk styrker immunforsvaret. Her er et eksempel på dette: I et forskningsprosjekt ledet av psykiatriprofessoren Sheldon Cohen, ga man nærmere 300 personer en dose nesedråper med forkjølelsesvirus og satte dem så i karantene. Forskerne undersøkte en rekke faktorer i forsøkspersonenes bakgrunn, blant annet om de hadde flere ulike typer av nære sosiale kontakter - om de var gift eller hadde kjæreste, om de hadde foreldre, svigerforeldre, barn, andre pårørende, naboer, venner, arbeidskolleger eller skolekamerater, og om de var medlemmer av religiøse eller ikke-religiøse foreninger. Forskerne fant ut at av de som hadde mange sosiale kontakter ble bare en tredjedel syke, mens nesten to tredjedeler av de med bare tre eller færre sosiale kontakter av ulike slag raskt begynte å hoste og snufse. I dette prosjektet var det ikke antallet sosiale kontakter som var viktig, men det at vi har mange ulike typer kontakter og inngår i flere forskjellige sosiale sammenhenger.

Mange mennesker har lagt merke til at de blir lettere forkjølte når de er stressa. Kan man få snue av å være stressa? «Nei», sa forskerne tidligere. I dag svarer man «ja, kanskje». Vi vet at mennesker som er utsatte for et stort press - for eksempel skilsmisse, arbeidsløshet eller sorg - får et svekket immunsystem og dermed større risiko for å rammes av virusinfeksjoner og andre infeksjoner. Selv mildere former for stress, for eksempel det stresset som eksamenslesing innebærer, gir utslag på immunsystemet.

Det virker også som om man blir lettere forkjølet når man er deprimert. «Man må ikke være deprimert for å bli forkjølet, men det hjelper», pleier man å si. I dag finnes det sikker forskning som viser at depresjon svekker immunforsvaret hos mennesker (men ikke alltid, immunsystemet er så komplisert at visse deler av immunforsvaret kan bli bedre i slike tilfeller, og forskerne er uenige om hvordan slike endringer skal tolkes). I en rapport som er referert i det medisinske tidsskriftet JAMA var dødeligheten blant hjerteinfarktpasienter innen seks måneder etter infarktet tre ganger høyere for de deprimerte pasientene enn for de som ikke var deprimerte (mekanismene bak dette er ikke utredet).

Mats Lekander er psykolog med doktorgrad i medisinsk vitenskap. Han arbeider som forsker og lærer ved Institutionen for klinisk neurovetenskap ved Karolinska Institutet i Stockholm, og har i flere år studert sammenhengene mellom psykologiske faktorer og immunsystemet"

En dag vet vi veldig mye om hvordan immunsystemet er oppbygd og fungerer. Vi vet for eksempel at både immunsystemet og nervesystemet produserer mange ulike stoffer, for eksempel hormoner og nevropeptider. Disse to systemene kan dessuten kommunisere med dette felles arsenalet av stoffer. Kunnskapen om samspillet mellom nervesystemet og immunsystemet øker hurtig i dag, men vi vet mindre om den faktiske betydningen av psykologiske faktorer i forsvaret mot sykdommen Blir man virkelig mindre syk etter at immunforsvaret har blitt forbedret etter en positiv opplevelse? Man har fremdeles ikke gjort så mange kontrollerte forsøk der man har målt både påvirkning på immuncellene og sykdomsfrekvens. Saken blir enda mer komplisert av at deler av immunforsvaret, i det minste på kort sikt, kan «aktiveres» ved stress, sier Mats Lekander.

Den tidligere nevnte Sheldon Cohen og hans medarbeidere presenterte i 1998 en rapport om stressfaktorer som øker risikoen for å bli forkjølet. Disse forskerne viste at akutt stress (det vil si stress som varer i mindre enn en måned) ikke øker risikoen for å bli smittet av forkjølelses-virus, mens kronisk stress (stress som strekker seg over mer enn en måned) bidrar til at man lettere blir forkjølet. Arbeidsløshet, overanstrengelser og dårlige sosiale relasjoner er stressfaktorer som øker sjansen for å bli syk dersom de varer over lang tid.

Nå kommer den ene forskningsrapporten etter den andre som viser at humor påvirker immunsystemet. Vi har for eksempel en større konsentrasjon av immunglobulin

Nevropeptider er stoffer som virker på nervesystemets funksjoner. Noen har morfinlignende effekter. Det finnes nevropeptider som er med og regulerer hukommelse og læringsprosesser, matlyst, tørst, kroppstemperatur, søvn og seksualfunksjoner.

Et ferskt prosjekt der universitetsstudenter var med, viste at konsentrasjonen av såvel IgA som et enzym med antibakterielle effekter økte når studentene så en morsom film, og at økningen, spesielt av IgA, ble større hos kvinner enn hos menn. I et annet prosjekt viste man en sørgelig og en morsom film for kvinnelige psykologistudenter. Hos de som gråt under den sørgelige filmen kunne man konstatere en reduksjon av IgA, men ikke hos de studentene som ikke gråt. Da man viste den humoristiske filmen (Cosby), økte nivået av IgA både hos de kvinnene som lo og hos de som ikke lo.

Spørsmålet er selvfølgelig hvor lenge en slik forandring av immunsystemet varer, og i hvilken grad den innvirker på helsetilstanden vår. Et forskningsprosjekt utført av Dillon og medarbeidere viser at økningen av IgA ved filmvisning er kortlivet. De samme forskerne viste at de som ofte bruker humor i hverdagslivet har en større mengde av IgA i spyttet enn andre, selv før de så den morsomme filmen.

Dillon og Totten har studert nybakte mødre med barna deres. De fant ut at en humoristisk innstilling til livet hadde sammenheng med et høyt innhold av IgA hos mødre, målt like før fødselen og to måneder senere (men ingen sammenheng med innholdet av IgA i brystmelken). Mødrene med mye humor ble rammet av betydelig færre infeksjoner i de øvre luftveiene i løpet av de to første månedene etter fødselen enn resten av mødrene. Det samme gjaldt for de nyfødte barna deres.

For et par år siden konstaterte legen Lee Berk ved Loma Linda University Medical School i California at latter kan styrke immunforsvaret. Dr. Berk lot ti personer se en morsom film, og tok blodprøver av dem underveis. Disse prøvene ble sammenlignet med nye prøver neste dag. Forsøket viste at forsøkspersonene fikk et mer aktivt immunforsvar mens de så den humoristiske filmen, og nivået av stresshormoner ble lavere. Lee Berk har uttalt at han er overbevist om at humor og latter styrker immunforsvaret.

Hva sier så Mats Lekander om dette? Er latter og humor bra for immunforsvaret vårt? Hjelper det å gjøre ting man synes er morsomme?

En dag kan vi ikke med sikkerhet si at dette stemmer. Enn så lenge finnes det ikke så mange forskningsresultater om humorens påvirkning på immunforsvaret. Resultatet av enkelte forskningsprosjekter tyder likevel på at humor styrker immunforsvaret vårt. Det er ikke usannsynlig at humor kan minske effekten av de tingene som gjør at vi føler oss stresset. En annen mulighet er at vi med hjelp av humor kan få en velgjørende avstand til vanskelige opplevelser, og dermed se klarere på dem, sier Mats Lekander.

Hvordan vi kan holde immunforsvaret vårt i god stand?

Det krever energi å opprettholde et aktivt immunforsvar. Derfor er det viktig med søvn og hvile. Det er også viktig at man spiser godt og får mye næring. Det virker som mosjon er bra, mens langvarig hardtrening som fører til utmattelse av kroppen kan være skadelig. Noen undersøkelser, men ikke alle, tyder på at stresshåndtering, for eksempel avslapningstrening, kan forbedre visse deler av immunforsvaret, selv for syke mennesker. Det er i det hele tatt viktig at man har det bra, og hvis vi kan motvirke stress ved hjelp av humor og latter er det antageligvis bra for immunsystemet, sier Mats Lekander.

Det finnes ennå ikke så mye støtte for at sans for humor har en direkte positiv effekt på helsen vår, men at den har betydning for evnen til å takle daglige bekymringer, frustrasjoner og stressituasjoner er helt klart. En velutviklet sans for humor kan nedtone de negative følgene en stressende hendelse kan få for sinnsstemningen og immunforsvaret vårt, mener professor Sven Svebak ved Universitetet i Trondheim. Svebak var ordfører for International Society for Humor Studies i 1998.