Livsfilosofi

En dåres hjerte er i hans munn mens en vis manns munn er i hans hjerte

Benjamin Franklin

I løpet av de siste tyve årene har jeg snakket til tilhørere av alle slag ved å opptre i Benjamin Franklins skikkelse. Jeg snakker ofte med forretningsfolk, men liker best å snakke med barn rundt omkring på skoler. Når jeg besøker en bedrift, ber jeg dem gi penger slik at jeg får mulighet til å holde foredrag på minst to skoler på stedet.

Jeg opplever at selv små barn forstår budskapet mitt når jeg framfører det ved å forestille Benjamin Franklin. Jeg ber dem spørre om akkurat hva de vil. Og spørsmålene blir mange og som oftest både spennende og interessante. Benjamin Franklin som person blir så tydelig for dem at de snakker til meg som om jeg er den virkelige Benjamin Franklin.

En dag besøkte jeg en femteklasse på en barneskole. Jeg svarte på spørsmål fra elever som holdt på med Amerikas historie. En elev rakk opp hånden og sa: «Jeg trodde du var død, jeg.» Det var ingen uvanlig replikk, og jeg svarte at jeg faktisk døde 17. april 1790, da jeg var 84 år. Men jeg likte det ikke og vil aldri dø igjen.

Jeg lurte på om det var flere spørsmål og pekte på en gutt som rakk opp hånden lengst bakerst i klasserommet. «Da du var i himmelen, så du moren min?» spurte han.

Hjertet stoppet nesten å slå. Jeg ville helst synlce tvers gjennom gulvet. Det eneste jeg tenkte på var: «Ødelegg i leke dette.» Det skulle mye til for at en elev på elleve år kunne stille dette spørsmålet foran alle de andre elevene. Det måtte ha hendt noe som gjorde at nettopp dette svaret var viktig for ham. Jeg visste også at jeg var nødt lii å svare ham.

Jeg hørte meg selv si: «Jeg er ilcke sikker på om det er den jeg tror, men om det var henne, var hun den fineste engelen der.»
Smilet hans tydet på at jeg hadde svart riktig. Jeg vet ikke hvor jeg fikk svaret fra, men jeg tror kanskje at jeg likk litt hjelp av den fineste engelen der oppe.

Ralph Archbold