Livsfilosofi

Linda ga bokstavelig talt bort seg selv. Hun var en enestående lærer og ønsket når hun fikk tid til det,
å lage vakker kunst og poesi. Men da hun var 28 år gammel begynte hun å få en forferdelig hodeverk. Legene oppdaget at hun hadde en stor hjernesvulst. De fortalte henne at sjansen for å overleve en operasjon, var omkring to prosent. Derfor valgte de å vente i seks måneder istedenfor å operere med en gang.

Hun visste at hun var en begavet kunstner. Det første halvåret tegnet hun febrilsk. Alle diktene hun skrev, foruten ett, ble brukt i aviser og ukeblader. Alle kunstverkene hennes, utenom ett, ble stilt ut og solgt i mange av de mest kjente kunstgalleriene.

Etter seks måneder gjennomgikk hun operasjonen. Natten før bestemte hun seg rent bokstavelig for å gi bort seg selv. Hun skrev et «testamente» hvor hun donerte alle kroppsdelene til dem som trengte dem bedre enn henne selv. Dessverre var operasjonen mislykket. Linda døde. Øynene gikk til en øyebank i Bethesda i Maryland og derifra til en mottaker i South Carolina.

En ung mann på 20 år gikk fra mørke til lys og ble seende igjen. Han ble så glad at han skrev til øyebanken og takket. Det var andre gang de noensinne hadde fått takk etter å ha gitt bort mer enn 30 000 øyne. Videre skrev han at han ville takke giverens foreldre. De måtte være fantastiske foreldre som hadde et barn som ga bort sine øyne. Han fikk navnet på familien til Linda og bestemte seg for å besøke dem på Staten Island.

Han ringte uanmeldt på ytterdøren. Etter å ha presentert seg, tok familien imot han. «Om du ikke har noe sted å bo, vil vi gjerne at du skal bo hos oss i helgen,» sa hun. Da han kom inn på Lindas rom, oppdaget han at hun hadde lest filosofen Platon. Han hadde også lest Platon - i blindeskrift.
Hun hadde lest filosofen Hegel. Han hadde lest Hegel - i blindeskrift.

Neste morgen kikket mammaen til Linda nysgjerrig på ham og sa: «Jeg er sikker på at jeg har sett deg et eller annet sted før, men jeg vet ikke hvor.» Plutselig husket hun. Hun sprang opp trappen og tok frem den siste tegningen Linda hadde tegnet. Det var et bilde av hennes drømmeprins.

Det var som å se ham som hadde fått hennes øyne.

Så leste fru Birtish det siste diktet, det som Linda hadde skrevet på dødsleiet:

To hjerter møtes i natten
Blir forelsket
Men aldri kan de se hverandre.

Jack Canfield og Mark Victor Hansen