Livsfilosofi

En gang bestemte dyrene seg for at de måtte gjøre noe drastisk for å takle problemene i
«det nye samfunnet». De startet en skole.

På timeplanen sto løping, klatring, svømming og flygning. Får å kunne holde orden på alt sammen, var alle fagene obligatorisk. Ikke et eneste av dyrene fikk skulke unna.

Anden var en god svømmer, faktisk bedre enn sin lærer, men fikk bare godkjent i flygning og var svært dårlig til å løpe. Ettersom han sprang svært langsomt, måtte han være igjen etter siste time hver dag. Han fikk lov til å slutte med svømming for å konsentrere seg om løpingen. Det holdt han på med til svømmeføttene ble ødelagte og han ble en middelmådig svømmer. Men det å være middelmådig ble godkjent på skolen. Den saken var det ikke andre enn anden som ble fortvilet over.

Kaninen var klassens beste løper da skolen startet, men han fikk nervøst sammenbrudd da han ble tvunget til å trene ekstra mye i svømming.

Ekornet var en dyktig klatrer. Men han ble frustrert av flyvetimene. Læreren tvang ham til å lette fra bakken. Helst ville han starte i tretoppene, men det fikk han ikke lov til. Han ble så støl og sliten at han bare klarte en treer i klatring og toer i løping.

Ørnen var et problembarn og var den som fikk den tøffeste behandlingen. I klatring kom han til topps i treet før alle andre. Men han bestemte selv hvordan han skulle komme seg dit.

På slutten av året var det en snål ål som var en svært dyktig svømmer. Han kunne løpe, klatre og fly litt, også. Han hadde den høyeste gjennomsnittskarakteren og fikk holde avslutningstalen.

Præriehunden gikk ikke på skolen. Han nektet å betale skolepengene fordi faget graving ikke var med på timeplanen. Han satte barna sine i lære hos grevlingen og åpnet sammen med murmeldyret og jordekornene en svært suksessfull privatskole...

Har denne historien noe å fortelle oss?

George