Livsfilosofi

Tankevekkende gave

Teddy Stallard var et levende bevis på betegnelsen «en av disse minste». Han var uinteressert i skolen, gikk alltid i skitne klær og med bustete og uvasket hår. Blikket hans var uttrykksløst og det så ut som han alltid så ut i tomme luften. Når frøken Thompson snakket til Teddy svarte han alltid med enstavelsesord. Umotivert, avvisende og uappetittlig som han var, var det vanskelig å like ham.



Selv om frøken sa at hun likte alle i klassen, stemte det ikke helt. Når hun rettet prøvene til Teddy, var det ekstra tilfredsstillende å finne så mange feil som mulig. Og når hun skrev Ikke bestått øverst på arket, var hun fornøyd. Hun burde ha visst bedre. Hun hadde opplysninger om Teddy og visste mer om han enn hun ville innrømme. I papirene sto det:

Første klasse:
Teddys arbeider og innstilling er lovende, men hjemmesituasjonen er ikke bra.

Andre klasse:
Teddy kan gjøre det bedre. Hans mor er alvorlig syk. Han får ingen hjelp hjemme.

Tredje klasse:
Teddy er en hyggelig gutt, men litt for alvorlig og trist. Han har vanskelig for å lære. Hans mor døde dette året.

Fjerde klasse:
Teddy arbeider meget langsomt, men oppfører seg bra. Hans far vil ikke vite av ham.

Det ble jul og elevene hadde med seg julegaver til frøken Thompson. De la pakkene i en haug på kateteret og trengte seg sammen mndt henne når hun skulle paltke dem opp.

Teddy hadde også gitt henne en julegave. Det forundret henne. Den var pakket inn i brunt papir og festet med teip. På kortet sto det ganske enkelt: «Til frøken Thompson fra Teddy». Da hun pakket opp falt det ut et armbånd med diamantetterligninger, halvparten var borte. I tillegg fikk hun en flaske billig parfyme. De andre barna begynte å knise av Teddys julegave. Men frøken Thompson hadde omtanke nok til å ta på seg armbåndet og ha litt parfyme på håndleddet. Hun holdt det opp slik at de andre skulle få lukte og sa: «Kjenn så godt det lukter!» Og elevene forsto hva lærerinnene ville de skulle si og ropte i kor «Mmmmm!» og «Åhhhh!»

Da skolen var slutt for dagen og de andre elevene hadde gått hjem, satt Teddy igjen. Han gikk sakte frem til katetret og sa forsiktig: «Frøken... frøken, du lukter akkurat slik som mamma ... og hennes armbånd ser så fint ut på deg. Jeg er så glad for at du likte julegaven du fikk av meg.»

Da Teddy hadde gått, falt frøken Thompson ned på kne og ba Gud om tilgivelse.

Da elevene kom på skolen neste dag, var det en helt ny lærerinne som tok imot dem. Frøken Thompson hadde blitt et nytt menneske. Hun var ikke lenger bare en lærerinne.

Hun var blitt Guds medarbeider.

Nå så hun det som sin oppgave å elske barna. Hun ville hjelpe alle, spesielt de som var svake, og spesielt Teddy Stallard. Da skolen var slutt for året, fikk Teddy mye bedre karakterer enn årene før.Hun hørte ikke fra Teddy på mange år, men så en dag fikk hun et brev:

Kjære frøken Thompson!

Jeg ville at du skulle være den første som fikk greie på at jeg er nest best i klassen når jeg slutter nå. Vennlig hilsen Teddy Stallard

Fire år senere kom det et brev til: Kjære frøken Thompson!

Jeg har nettopp fått greie på at jeg går ut av skolen som bestemann og vil at det skal være du som er den første som får vite det. Det har ikke vært lett her på universitetet, men det har vært morsomt. Vennlig hilsen Teddy Stallard

Og fire år senere:

Kjære frøken Thompson!

I dag tar jeg min doktorgrad. Hva sier du til det? Jeg vil også at du skal være den første som får vite at jeg skal gifte meg neste måned, nærmere bestemt den 27. Jeg vil at du skal komme og sitte der mamma skulle ha sittet om hun hadde levd. Du er den eneste familien jeg har nå. Pappa døde i for. Vennlig hilsen Teddy Stallard

Frøken Thompson reiste og satt der Teddys mor skulle ha sittet. Hun fortjente å sitte der. Hun hadde gjort noe for Teddy som han aldri ville glemme.

Flere innspirerende kortfortellinger finner du HER