Livsfilosofi

«Jaså, du synes jeg er modig?» sa hun.
«Ja, det gjør jeg.»

«Det kan det vel hende at jeg er modig. Egentlig skyldes det at jeg har hatt noen veldig fine forbilder. La meg fortelle deg om ett.

For mange år siden, da jeg jobbet som sykepleier på sykehuset i Standford, ble jeg kjent med en liten pike som het Liza. Hun hadde en sjelden og meget alvorlig sykdom. Den eneste muligheten hun hadde for å bli frisk, var å få blodoverføring fra sin fem år gamle bror. Han hadde ved et mirakel overlevd samme sykdommen og dannet de antistoffene som var nødvendig for å bekjempe den.
Legen forklarte situasjonen for lillebroren og spurte gutten om han ville gi blod til søsteren.
Jeg så at han tvilte et ørlite øyeblikk før han pustet dypt og sa:
<Ja, jeg gjør det om det redder Lizas liv.>

Under blodoverføringen lå han i en seng ved siden av søsteren.
Han lo, og det gjorde vi alle sammen da vi så hvordan de bleke kinnene hennes fikk fargen tilbake.

Så ble han alvorlig og smilet og latteren forsvant. Han så opp på doktoren og spurte med skjelvende stemme: <Begynner jeg å dø med det samme?>

Gutten var så liten at han hadde misforstått det legen fortalte ham.
Han trodde han skulle gi søsteren alt blodet sitt.

«Jo, jeg har lært meg å være modig,» fortsatte hun, «for jeg har hatt så gode forbilder.»

Dan Millman