Livsfilosofi

Straks etter at Sachis lillebror ble født, begynte hun å mase på moren og faren om å få være alene med babyen. De var redd for at hun skulle være sjalu slik som de fleste andre fireåringer er. De var redd for at hun ville slå og riste henne. Men hun viste ingen tegn på sjalusi. Hun var snill mot babyen og ivrig etter å være alene sammen med henne. Foreldre bestemte seg for å gi etter for ønsket.

Sachi gikk glad inn på barnerommet og stengte døren. Men den gikk ikke helt igjen, det var stor nok åpning til at foreldrene kunne kikke inn og lytte. De så hvordan hun forsiktig gikk frem til lillebroren, bøyde hodet ned mot ham og hvisket: «Lille baby, hvordan har Gud det. Jeg har begynt å glemme.»

Dan Milliman