Livsfilosofi

Det beste i et godt menneskes liv
- de små umerkelige, bortglemte gjerningene det har gjort
av vennlighet og kjærlighet.

William Wordsworth

En gang i tenårene sto pappa og jeg i kø for å kjøpe sirkusbilletter. Familien som sto foran oss gjorde et sterkt inntrykk på meg. De hadde åtte barn, som alle var under tolv år. Det var tydelig at de hadde lite penger. Klærne var fattigslige, men rene. Barna var veloppdragne og sto i rekke og rad bak foreldrene. De holdt hverandre i hendene og snakket ivrig om klovnene, elefantene og alt det andre de skulle se i løpet av kvelden. Jeg skjønte at de aldri hadde vært på sirkus før.

Faren og moren sto foran i flokken. De var stolte som haner. Moren holdt faren i hånden og så opp på ham som hun ville si: «Du er min store helt!»

Kvinnen i billettluken spurte faren om hvor mange billetter han ville ha. Han svarte stolt:
«Åtte barn og to voksne,» sa han. «Hvor mye skal du ha for å kunne gi oss vårt livs opplevelse?»

Damen regnet sammen prisen.
Forskrekket slapp moren taket i mannens hånd, hun bøyde hodet og tårene spratt.
Faren bøyde seg fremover og spurte: «Hvor mye, sa du?» Damen gjentok prisen.
Han hadde ikke nok penger. Hvordan skulle han klare å snu seg og fortelle sine barn
at han ikke hadde penger nok til å komme inn på sirkuset?

Min kjære pappa så hva som hendte. Han stakk hånden ned i lommen og dro opp en 200 kr  seddel og mistet den ned på bakken. (Vi var absolutt ikke rike!) Så bøyde han seg ned og tok opp seddelen, klappet mannen lett på skulderen og sa: «Unnskyld, jeg tror du mistet denne!
Mannen skjønte hva som skjedde. Han hadde ikke tigget om hjelp, men i sin fortvilelse var han takknemlig for all den hjelpen han kunne få. Han så pappa rett inn i øynene.
Så tok han pappas hender i sine, samtidig som han holdt hardt rundt 200 kr seddelen.
Med dirrende underleppe og med en tåre trillende nedover kinnet, svarte han:
«Takk, takk, tusen takk. Dette betyr veldig mye for vår familie.»

Pappa og jeg gikk tilbake til bilen og kjørte hjem.
Det ble ikke noe sirkus på oss den kvelden, men vi var lykkelige likevel.

Dan Clark / Weathering the Storm