Forbannelser
Forbannelsene er en av de mest utbredte formene for rituell magi, en ren motsetning til velsignelsene. Som regel går de ut på å nedkalle ulykke over et menneske. I flere tusen år har forbannelser vært sett som årsak til ulykker og uhell. Men utformingen av forbannelsene kan være svært forskjellig. Det samme gjelder varigheten avvirkning eller eventuelle motmidler.
Hva er en forbannelse?
Forbannelser i form av ønsker om ulykker er vidt utbredt. Mange av dem har etter hvert vunnet innpass i den vanlige språkbruken og bidrar til og med til å etablere en bestemt stil eller sjargong. Uttrykk som i dag fyres av kort og fyndig, hadde en helt annen betydning i tidligere tider.
Ifølge de middelalderske forestillingene har forbannelser samme alvorlige virkning enten de blir uttalt bevisst eller ubevisst. Men bruken av forbannelser har gjennomgått en rivende utvikling. I de tidligste tider var det bare trollmenn og hekser som hadde de nødvendige kunnskapene til å kaste en forbannelse over et annet menneske. Men i middelalderen trodde man at også et helt alminnelig menneske var i stand til å aktivere djevelen eller de demonene som alltid lå på lur etter nye sjeler. En forbannelse kunne forårsake sykdom, lemlesting, ulykker eller død.
Bruk og virkning av en forbannelse
En forbannelse i okkult betydning består ikke bare av noen lett henslengte ord, men av et magisk ritual som består av et formular eller en regle kombinert med bestemte handlinger, som for eksempel en bestemt gest eller overrekkelse av en bestemt gjenstand ledsaget av fastsatte ord. Som regel gis det bare en vag beskrivelse av de gestene som skal ledsage en forbannelse. Det er kanskje for å skjule den kjensgjerningen at det faktisk dreier seg om en forbannelse. På den annen side kan det også resultere i at en forbannelse blir virksom selv om den ble uttalt bare i et ubehersket øyeblikk.
De forberedelsene som går forut for en forbannelse, avhenger helt og holdent av hensikten med forbannelsen. Enkelte forbannelser som kan ha tungtveiende følger, krever et mer omfattende forarbeid eller uvanlig utstyr. Andre virker der og da, i det selvsamme øyeblikket de blir uttalt. Også virkningene av en forbannelse er avhengig av den hensikten man legger i den. I noen tilfeller må den forbannede få vite om forbannelsen av den som har forbannet ham eller henne, før den kan begynne å virke.
Som regel vil en forbannelse innskrenke seg til å skade en enkelt person, altså den personen forbannelsen gjelder. Forbannelsen skal forårsake sykdom, motgang eller kanskje til og med en fysisk forvandling som skal påvirke karakteregenskaper, hensikter eller tankegangen til den som rammes av den. I ekstreme tilfeller er det til og med snakk om å forårsake noens død.
Det onde øyet
En kjent form for forbannelse er det såkalte «onde øyet». Det krever ingen spesielle ritualer eller forberedelser — en person som har «det onde øyet», trenger bare å rette det mot en annen person, og dermed er offeret øyeblikkelig forbannet. Det gis ingen forklaringer på hva «det onde øyet» egentlig kan utrette, men som regel later det til at innehaveren er født med denne egenskapen. Som følge av dette er forbannelsen i de fleste tilfeller ufrivillig. Men det finnes også forklaringer som går ut på at det ikke er alle blikk fra en slik person som fremkaller forbannelser. Det later til å være enkelte situasjoner som utløser «det onde øyet», som for eksempel ros som fremkaller misunnelse. Etter sigende er det ikke mulig å gjøre noe hvis man først er blitt rammet av det. Pave Pius 9. er blant dem som er blitt tillagt «det onde øyet», for det virket som om mennesker og steder som han nettopp hadde velsignet, ble rammet av en uvanlig skjebne.
Det finnes forskjellige måter man kan beskytte seg mot «det onde øyet» på, for eksempel ved å gni seg inn med en bestemt tinktur eller ved å bære en maske - det er forresten derfor bøddelen bærer sin hette. Det står ikke helt klart hvor troen på «det onde øyet» stammer fra, men man antar at opprinnelsen til denne forbannelsen er å finne på det afrikanske kontinentet.
Noen kulturer forsøker å avverge virkningen av "det ondet øyet" ved å tegne et spesielt merke på den personen som kan bli rammet av en forbannelse.
