Standardiserte hus langs snorrette gater, offentlig kloakk og vannklosetter i mange hjem ... alt dette lyder som moderne by. Men det er Mohenjo Daro, en av verdens eldste byer, som oppsto på det indiske subkontinentet rundt 2400 f.Kr. Da ruinene ble gravd ut i 1920-årene, forbauset de arkeologene. Det var ikke på grunn av noen kjempestatuer eller templer, for det var det ingenting av i Mohenjo Daro. Ekspertene fant heller ingen fargerike veggmalerier. Hjemmene manglet fullstendig dekorasjoner. Det som forbløffet forskerne, var en utrolig avansert byplanlegging gjort av menn med totalitær kontroll over arbeidsstokken. Den dag i dag er det ingen som vet hvem de var.
Mohenjo Daro er en av de største blant nesten 100 slike byer i Indusdalen i det nåværende Pakistan. Den var på ca. 800 kvadratmeter. Alle byene var anlagt etter samme mønster, og det var brukt samme type murstein. Selv om samfunnet sto på høyden på samme tid som det gamle Egypt og Surner, vet vi svært mye mindre om opprinnelsen. Mysteriet med sivilisasjonen i Indusdalen er at det virker som den var fullt ferdig da den oppsto, og i stor skala. Med en omkrets på 5 kilometer var Mohenjo Daro en kjempeby for sin tid. Over ti brede avenyer delte opp boligstrøket i et strengt nettverk, og det fantes også en festning oppført på en rektangulær haug laget av mennesker. Der har arkeologene funnet restene av et stort kornkammer og en forsamlingssal.
 |
 |
 |
Her var det også et stort offentlig bad, som antagelig ble brukt til rituell renselse. Innbyggerne var øyensynlig svært nøye med hygienen, for hjemmene hadde også private bad og vannklosetter av mursteiner, og i tillegg hadde de et innviklet kloakksystem med mannhull med jevne mellomrom, som gjorde det mulig for renholdsarbeidere å fjerne søppel.
Historikere kan bare gjette på at en elite styrte sivilisasjonen i Indusdalen, for de har ikke funnet noe bevis for en gudekonge som kan sammenlignes med farao i Egypt. Folket handlet med det gamle Surner, og det er mulig at spredningen av skrift og andre ideer fra Mesopotamia ansporet herskernes plutselige moderniseringsprogram. Men Indus-folket utviklet sitt eget skriftsystem, og deres skrift har ikke vært til hjelp for moderne forskere, fordi den aldri er blitt tydet.
 |
 |
 |
 |
Sivilisasjonens nedgang var plutselig og dramatisk. Det er mulig at elven endret kurs og forårsaket voldsomme oversvømmelser, uår eller at befolkningen rett og slett flyttet. Kanskje innbyggerne også utløste en krise ved å felle for mange trær i skogene utenfor byen. De brukte nemlig ved som brensel når de laget murstein. Uansett hva de underliggende årsakene til nedgangen var, fikk byen tydeligvis dødsstøtet ca. 1700 f.Kr., og da skjedde det åpenbart ved krigshandlinger. Skjeletter man har funnet på gatene, viser tegn til sverd- og øksehugg i hodet. Antagelig ble de invadert av arier - aner til moderne hinduer - eller av fjellstammer de hadde presset sørover.
Likene ble etterlatt så de kunne råtne der de hadde falt, innhyllet bare av støv og slam i hundrevis av år deretter. Da moderne arkeologer avdekket ruinene, støtte de på en sivilisasjon de ikke hadde hatt den fjerneste anelse om.
