I verdens mest berømte gravplass, åtte kilometer vest for Nilen, like utenfor Kairos forsteder, står Gizapyramidene, oppført for over 4000 år siden som gravkamre for faraoer. Den største av dem, Kheopspyramiden, ble bygd til ære for farao Khufu, som døde 2567 f.Kr. Den består av rundt 2,3 millioner sandsteinsblokker. Hver av dem veier i snitt 2 1/2 tonn. Noen er atskillig tyngre. Taket i Khufus gravkammer langt inne i pyramiden består av granittplater, som veier hele 50 tonn hver. Grunnflaten i pyramiden dekker et område på rundt 50 mål, og toppen rager 147 meter over ørkensanden.
 Khafre |
 Khufus |
 Menkaures |
Konstruksjonen av pyramidene krevde tydeligvis et massivt oppbud av arbeidskraft. Man regner med at Kheopspyramiden har trukket til seg rundt 4000 arbeidere, som har slitt i 20 til 30 år. Arkitektene måtte være ytterst dyktige i matematikk og oppmåling. Grunnflaten i Kheopspyramiden er vannrett med bare 2,5 cm avvik, og de 229 meter lange sidene har et avvik på under 18 cm. Særlig omhu viet man retningen. Pyramiden ligger slik at sidene vender rett mot nord, sør, øst og vest med en nøyaktighet på 1/10 grad.
Egyptiske astronomer siktet antagelig Kheopspyramiden inn mot en fremtredende stjerne, sannsynligvis i Draken, som på den tiden var i nærheten av nordpolen på himmelen. Men hva hadde dette monumentet med himmelen å gjøre i det hele tatt? Det må ha sammenheng med egypternes forestillinger om livet etter døden. Egypterne trodde på det, og hvert gravkammer ble betraktet som et hus for den dødes ånd, ka. For at ka skulle overleve, måtte den jordiske kroppen balsameres og legges til hvile med materielle forsyninger som mat, møbler og andre fornødenheter til dagliglivet. Faraoene fikk med seg fantastiske gaver i graven, fordi de ble regnet som gode konger, som egentlig hørte hjemme i himmelen. «Han er ikke lenger på jorden, han er i himmelen! Han farer opp mot himmelen som en hegre. Han har kysset himmelen som en falk,» heter det i en pyramidelovsang.
Noen eksperter tror at planene for pyramidene ble klekket ut spesielt for at faraos ånd skulle fare opp til himmelen når han selv ville det, vende tilbake til gravkammeret for å spise og fly opp igjen. I Kheopspyramiden har de fremhevet særlig to små ventilasjonssjakter som vender rett nord og sør. Disse var etter sigende inngang og utgang for faraos ånd.
Er de himmelske forbindelsene enda mer utspekulerte? Forskere har lenge lurt på hvorfor de tre Giza-pyramidene, som er så nøyaktig tegnet hver for seg, ikke ligger i en rett linje. Det virker som om Menkaures pyramide går ut på en tangent. En ny teori, som ble fremlagt i 1994, foreslår at de tre pyramidene ble lagt slik for å avspeile de tre stjernene i Orions belte, som heller ikke ligger i en rett linje. Enten teorien stemmer eller ikke, er det klart at pyramidene ikke bare var rene minnesmerker. De kolossale steinbyggverkene var beregnet på å gi sine kongelige beboere udødelighet.
