
Mellomamerikansk gudeby smykket med en pyramide.
På høyden av sin makt omkring år 500 var den gamle metropolen Teotihuacàn større enn Roma. Den steg opp fra et høyt platå og dekket 18 km2 med snorrette gater på kryss og tvers. Der bodde det 150 000 mennesker. En gang trodde man at det var aztekenes verk, men byen ble faktisk bygd av et mye tidligere folk, som vi vet lite om. Men aztekene kjente ruinene deres og betraktet dem som hellige. Teotihuacàn er et aztek-ord som betyr «den store byen der mennesker ble guder».
![]() |
![]() |
![]() |
Det ligger gårdsplasser og palasser langs det store seremonielle midtpunktet, som fremfor alt var et stort religiøst senter. Utsikten ble dominert av den kolossale Solpyramiden, som var 64 meter høy. Grunnflaten var like stor som i Kheopspyramiden i Egypt, og det praktfulle byggverket sto på samme tomt som et tidligere tempel. I nærheten lå Månepyramiden, som var mindre, i nordenden av den tre kilometer lange De dødes gate. Det var aztekene som ga avenyen navnet. De trodde at alle de små seremonielle forhøyningene var gravkamre. De dødes gate var byens hovedåre, en hellig vei flankert av over 100 religiøse byggverk. Ett av dem, som lå på et avsperret område kalt Citadellet, var Quetzalcòatls tempel, smykket med kunstferdige steinrelieffer av den fjærkledde slangen og regnguden Tlaloe med utstående øyne. Begge var gud dommer av stor betydning for mellom amerikanske folk, og de dukket opp senen i toltekernes og aztekenes gudeverden.
Teotihuacàn blomstret fra omkring 100 f.Kr. til 750 e.Kr. som den første storby i Amerika. Byens mystiske herskere og prester var så sikre på sin makt at de ikke oppførte noen formelle forsvarsverker rundt byen, en misforstått selvsikkerhet, viste det seg, som må ha bidratt til at Teotihuacàn til slutt gikk til grunne. Det er tydelig at det begynte å gå nedover mot slutten av Teotihuacàn - æraen, da en nedgang i årlig nedbør gikk utover jordbruket i området. Relativt ubeskyttet og med en tilbakegang i folketallet, ble byen et lett bytte i 750 for navnløse inntrengere, som plyndret bygningene og satte dem i brann.




