Mekanismen fra Antikythera
1900 kom noen dykkere utenfor den greske øya Antikythera tilfeldigvis over et skipsvrak på rundt 40 meters dyp. En mengde ting kunne reddes ut fra skroget - og blant statuer og andre kunstgjenstander fant man også en skadd tannhjulsmekanisme. Forskerne klarte ikke umiddelbart å fastslå hvilken funksjon den hadde hatt. Først i 1950-årene forsto man at dette redskapet tilsynelatende er en tidlig analog datamaskin.
 |
 |
 |
Planetarium med differensial
Mekanismen består av flere bronseringer som er forbundet med hverandre med tannhjul. På ringene befinner det seg graveringer og skrifttegn som tyder på at det er et astronomisk redskap. Disse kjensgjerningene ble fastslått av den greske arkeologen Spyridon Stais allerede i 1902. Riktignok var mekanismen brukket i fire deler da dykkerne hentet den opp, Og derfor var det heller ingen som viet den særlig stor oppmerksomhet. De sporene man fant om bord i vraket, tydet på at skipet sank i omkring 82 f.Kr. Man går ut fra at mekanismen stammer fra omtrent denne tiden.
I 1950-årene begynte Derek de Solla Price, professor i vitenskapshistorie ved Yale Universitet, å beskjeftige seg med mekanismen. Allerede i 1955 kom den første avhandlingen om funnet, men den artikkelen som gjorde mekanismen allment kjent, kom ikke før i 1959. Der beskriver Price hvordan redskapet er bygd opp. Det var ting som tydet på at konstruksjonen opprinnelig hadde befunnet seg i en treramme. Price trakk den konklusjonen at mekanismen hadde vært brukt til astronomiske beregninger. Dette var nødvendig ute på havet for å kunne bestemme skipets posisjon og for å kunne navigere. Med dette redskapet var man faktisk i stand til å beregne planetenes bevegelser og fastsette bestemte datoer i årets løp, som for eksempel høst-og vårjevndøgn. Ved innstilling av tannhjulene kunne man også bestemme månefasene — til og med flere år fremover.
Alt dette var imidlertid bare mulig fordi mekanismen var utrustet med en differensial, som i sin nåværende form ble innmeldt til — patentering i 1828.
Et tidligere utkast til en -- differensial, som tilsynelatende aldri ble tatt i bruk, stammer fra Leonardo da Vinci
Komplekse strukturer
I 1970-årene var undersøkelsene av mekanismen kommet så langt at enkelte forskere forsøkte å etterligne konstruksjonen. Men først etter ytterligere røntgenundersøkelser lyktes det rundt 1995 å fremstille en fullstendig kopi som virkelig fungerte. Enda et eksemplar kom i 2002, basert på resultatene av undersøkelsene.
Den komplekse tannhjulsmekanismen, som i grunnen fungerer som et mekanisk regneverk, har sannsynligvis vært enestående for sin tid. Ganske visst hadde grekerne omfattende kunnskaper innenfor områdene astronomi og matematikk, og araberne hadde omtrent tilsvarende kunnskaper. Det betyr at også de ville ha vært i stand til å konstruere mekanismen. Men det finnes ingen beskrivelse av planetariet noe sted, og det er derfor umulig å fastslå hvor det stammer fra. Det står heller ikke helt klart hvilken bruk man har gjort av instrumentet. Det gir i grunnen for mange informasjoner til at det kan ha vært beregnet bare på skipsfarten.Differensialer
En differensial er en konstruksjon som gjør det mulig for maskindeler som er forbundet med hverandre, å ha ulik rotasjonshastighet. Denne mekanismen brukes ofte i akselkjøretøyer, fordi høyre og venstre hjul på en bil må tilbakelegge ulike avstander hver gang man kjører i en sving. Hvis de to hjulene var forbundet med en stiv aksel, ville de bli drevet jevnt fremover, og det ville gjøre styringen betydelig vanskeligere. Differensialen sørger på mekanisk vis for den nødvendige utligningen.
Ingen har noen gang funnet andre mekanismer som kan sammenlignes med denne. Det er fremdeles en stor gåte hvorfor datidens kunnskaper ikke ble brukt videre fremover.
Mer informasjon om mekanismen:
http://www.antikythera-mechanism.gr
