Livsfilosofi

Vi starter med et rent lerret. Livet blir det du maler selv. Her skiller vi oss fra dyrene, ved at vi har fått frihet til å male vårt eget bilde, selv om vi starter med en viss genetisk ballast som er formet av tidligere generasjoner. Friheten kan vi bruke til å velge et liv i og dus, en kloster tilværelse, et liv fylt med frykt, eller et liv fylt med eventyr. Dyrene er derimot født ferdig programmert, med en hjerne som ikke gir dem den friheten vi har.

Det å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve. De synes det er tryggere å ligge inne i frøkapselen i stedet for å spire og blomstre. For den som spirer, kan gå til grunne i løpet av en frostnatt. Mens frøkapsler kan ligge i hundrer eller kanskje tusener av år, og så settes i jorden og spire. Det livet som ligger inne i dem, er bare aldri blitt brukt. Det er skremmende å leve, men like skremmende ikke å gjøre det.

Livet er ikke noe du skal utsette, men noe du skal leve akkurat nå. Det er altfor få mennesker som lever i dag. De fleste forbereder seg på å leve i morgen.

Hvis du vil leve nå, må du kaste fra deg mange av byrdene fra fortiden og heller ikke slepe på alle slags tenkelige problemer som kan dukke opp i fremtiden.

Et gammelt ordtak sier at livet er en serie ulykker hvorav de fleste aldri inntreffer. Men for dem som mentalt gjennomlever alle problemene før de inntreffer, har de allerede inntruffet. Og mye av vår energi og livsglede hemmes ved at vi utsetter ting vi innerst inne vet vi må igjennom, men som vi ikke liker å tenke på. Mennesket er det eneste vesen på jorden som kjenner til begrepet utsettelse. Og mennesket er den eneste dyreart som ikke vil se problemene i øynene før de har vokst seg så store at de skygger for hele synsranden.

Den som har levd et fullt liv, er ikke redd for døden. Den som er redd for å dø, er han som føler at han ikke har utrettet nok. Spør ikke bare hva du har å vente av livet. Spør også hva livet venter av deg. Vi må finne noe å leve for. Wiener Psykiateren Viktor E. Frankl siterer i boken Kjempende livstro en fransk gallupundersøkelse som viste at ni av ti mennesker mente at mennesker trengte «noe» å leve for. Og seks av ti sa til Og med at det var noe i livet deres som de var villige til å dø for.

Et rikt liv er ikke et liv uten konflikt og lidelse. Tvert imot. Selve livets natur ligger i spenningsfeltet mellom sorg og ulede, og sorgen er en like verdifull del av livet som gleden.

Hele vår sjelelige sunnhet bygger på spenningen mellom det vi er og det vi ønsker å være. Det er utfordringene som er selve drivkraften i livet vårt. Og utfordringene må ha en slik dimensjon at vi kan strekke oss ut over oss selv når vi møter dem. Mennesker som hevder at de ikke «har krefter» til verken det ene eller det andre, har som regel store energireserver som ligger ubrukt. Krefter som de selv ikke er klar over fordi De har latt dem sove. Du kan ikke styrke noe som er svakt ved .La det visne hen. Da blir det enda svakere.