Knekk en nøtt ved å le
Går du og grubler over et problem? Har du en nøtt å knekke? Et godt råd. Le, og du vil tenke klarere. Latterens velgjørende effekt på tenkeevnen vår er noe som allerede Darwin la merke til.
Han konstaterte at når vi har det gøy og ler, så «blir blodsirkulasjonen bedre, øynene skinner og ansiktsfargen blir dypere. Hjernen stimuleres av den økte blodtilførselen, noe som har innvirkning på vår mentale kapasitet.»
Mer blod og oksygen til hjernen er en god ting. Men det beste med latteren er at det virker som om den setter fart på den høyre hjernehalvdelen. Hos de fleste av oss er den høyre hjernehalvdelen mindre aktiv enn den venstre. Når vi ler, øker sannsynligvis samordningen og balansen mellom de to hjernehalvdelene. Resultatet er at vi blir mer kreative.
Hvordan skaper man noe nytt? Hvordan kommer man på den uventede løsningen? Svar: Hvis man vil være kreativ, hjelper det alltid å «befinne seg i en morsom tilstand», som Povel Ramel en gang uttrykte seg i et intervju.
Den amerikanske psykologen Alice M. Isen gir et eksempel. Hun stilte en gruppe forsøkspersoner overfor oppgaven å feste et stearinlys på en plate uten å søle stearin på platen. Et lys, en fyrstikkeske og en eske med stifter var alt forsøkspersonene fikk bruke.
Den ene gruppen fikk trimme litt før de ga seg i kast med oppgaven. Man skulle kanskje tro at gymnastikken ville myke opp de små grå, men nei. Det var den andre gruppen, som hadde fått le av et morsomt tv-program før de gikk løs på oppgaven, som gjorde det best. Blant de som hadde sett det morsomme programmet kom nesten alle raskt på at de kunne stifte fast fyrstikkesken på platen og så bruke esken som lysestake. Ingen av de som hadde trimmet kom på den elegante løsningen!
- Folk får flere assosiasjoner og tenker bedre når de har fått høre en morsom vits. Dette er dr. Isens forklaring på den store forskjellen mellom gruppene.
Det er ikke bare voksne som blir mer kreative av en latterbehandling. Forsøk med tenåringer viser også at en humoristisk atmosfære øker evnen til å tenke kreativt. I følge den israelske psykologen Avner Ziv er forklaringen at humor skaper en spesiell stemning som gir personen «lov» til å svare med uventede og originale løsninger.
Ziv peker også på at humor bygger på absurditeter, uventede slutninger, plutselige innsikter om ordenes dobbeltbetydninger og det faktum at ikke alt er som det synes å være. Når vi har vært utsatt for humorens logikk en stund, kan våre egne tanker begynne å gå i andre baner enn de vanlige logiske og rasjonelle sporene.
Humor og lekenhet er nødvendige for frie og kreative tanker, mener psykologen Edward de Bono. Han har skrevet mye om kreativitet og nytenkning. Humor er å tenke i nye baner, å bytte spor fra det innøvde til noe som er helt annerledes. Å tenke kreativt kan beskrives på den samme måten som evnen til å se ting i et nytt lys, nemlig å kunne veksle fra det ventede til det uventede.
Det finnes flere forskningsprosjekter som peker på at en glad og humoristisk stemning på arbeidsplassen fører til en høyere grad av produktivitet og kreativitet. Den som har det morsomt på jobb, trives bedre og får gjort mer.
Det finnes til og med undersøkelser som viser at humoristiske mennesker er mer framgangsrike i jobbene sine enn andre.
Kanskje er humor og kreativitet to egenskaper som følger hverandre hos et menneske? Forskning har i alle fall vist at det finnes klare sammenhenger mellom de to egenskapene. En forsker som jobber med barn har funnet ut en klar sammenheng mellom barnets sans for humor og dets kreative evner, og en annen forsker har kommet til det samme resultatet blant studenter.
Kanskje var den franske filosofen Penjon den første som innså at humor og kreativitet er parhester. I 1893 konstaterte han at latter er et uttrykk for frihet - frihet fra en strengt logisk tenkemåte og frihet til å leke med nye ideer.
