Vi har vel alle en forestilling om at den som møter hverdagens bekymringer med glimt i øyet takler stress bedre. Kanskje har den forskeren rett som foreslo at mennesket har fått latteren og humoren nettopp for å håndtere de stressende situasjonene vi ofte møter, og som krever psykiske heller enn fysiske ressurser.
En undersøkelse som de amerikanske forskerne Martin og Lefcourt har gjort, støtter opp under oppfatningen om at humor minsker de negative virkningene av stress: Personer med mye humor ble påvirket av stress i betydelig mindre grad enn dem med mindre humor. Men det virker ikke som om det er nok å ha en evne til å legge merke til humoristiske situasjoner for at opplevelsen av stress skal minke; man må også sette stor pris på humor, og - enda viktigere - man må selv kunne bruke humor i stressende situasjoner.
I et forskningsprosjekt foretatt av Kupier med medarbeidere, måtte forsøkspersonene fylle ut et spørreskjema om sinnsstemningen deres hver dag i to uker. Undersøkelsen pekte på at de som hadde mye humor heller ble stimulert enn nedtrykt av stressende situasjoner.
I et annet prosjekt ville man måle humorens betydning en ubehagelig situasjon (det ubehagelige var en smertefull rasping på huden). Forsøkspersonene fikk enten se en morsom eller kjedelig video.
Alle tålte smerte bedre da de så den morsomme filmen, enten de selv hadde mye humor eller ikke.
Yovetich, Dale og Hudak utførte en liknende undersøkelse: Forsøkspersonene ble delt inn i tre grupper der én fikk høre på en kassett med morsom opplesning, én hørte på en kassett med en kjedelig opplesning, og én gruppe hørte ikke på kassett i det hele tatt. Så ble alle bedt om å vente i 12 minutter på et plagsomt elektrisk sjokk. I løpet av denne tiden målte man hjerterytmen til forsøkspersonene, og de fylte ut et skjema om graden av angst. Resultatet var at de som hadde hørt på og ledd av den morsomme kassetten viste betydelig færre tegn på angst enn de andre. Et annet resultat var at for de som scoret lavt for latter og humor (det vil si de som normalt ikke lo særlig mye), hadde den morsomme opplesningen større effekt som angstdemper. Mennesker som ikke ler særlig mye til daglig kan altså ha best utbytte av å møte humor i en stressende situasjon.
Hvis humor minsker de negative konsekvensene av stress, så burde humoren også ha en virkning på immunsystemet ved stress. Det har vist seg at dette stemmer. Martin og Dobbin har undersøkt sammenhengen mellom stress, humor og forandringer i immunsystemet. Hos personer med mye humor ble immunsystemet mindre påvirket av stressende situasjoner enn hos personer som ikke hadde like lett for å le og se det komiske i tilværelsen. Forskernes forklaring er at en person som ser det morsomme i en situasjon er mindre tilbøyelig til å oppfatte den som farlig, og vil derfor ikke reagere med en like stor økning av stresshormoner i kroppen.
Videre kan det være tilfellet at selv om en humoristisk person opplever en truende situasjon i livet sitt, oppheves de negative følelsene til en viss grad av de positive følelsene han eller hun får via humor og glede fra andre deler av livet, resonnerer Martin og Dobbin.
Neste gang vi møtes av beskjeden om at alle lokaltog er innstilte den neste timen, eller at bilen får kjøreforbud av politiet på grunn av hull i eksospotta, eller at masten på båten brekker idet vi skal legge ut på den store ferieturen - ja, da gjelder det å finne noe å le av. Det kan være vanskelig eller nesten umulig, men hvis vi gjør det til en rutine å alltid forsøke å se det komiske i livet og ta oss selv og andre mindre alvorlig, er det sikkert at alt blir lettere å takle. Tenk også på den gode historien du vil kunne fortelle om alt det leie som skjer! For det er som Fay Weldon har skrevet i en av bøkene sine, at mange traumatiske øyeblikk senere kan bli god underholdning.
